Elevene mine har prøvd seg på presentasjonsverktøyet Prezi. Det ble laget noen fine presentasjoner som er lagt inn i wikien. Sjekk for eksempel denne om krigslyrikere.
Et godt alternativ til powerpoint. Elevene laget sine egne kontoer og deretter opprettet de en gruppe hvor alle i klassen er med. Slik får alle tilgang på hverandres presentasjoner, og arbeidet ble med en gang mer interessant.

Refleksjon rundt sosiale medier og personvern

Siden jeg i fjor tok videreutdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag om sosiale medier, har jeg tatt dette i bruk i min undervisning. Min erfaring med det er sålangt bare positiv. Jeg treffer elevene på en arena de er til daglig, og det skaper aktivitet og engasjement sammenlignet med mer tradisjonelle undervisningsmetoder.

Elevene ivrer etter å lære å bruke disse nye mediene, og de aller fleste tar det lett. Jeg har blogget en del tidligere om sosiale medier. Du kan jo evt

ta en titt på eldre blogginnlegg.

Gjennom utstrakt bruk av dette, og publisering av elevenes "verker" gjør veldig bevisst på hva de legger ut. Det er artig å se utviklingen av dette i løpet av det året de har jobbet på denne måten. Vi startet dette skoleåret med at elevene postet et innlegg på bloggen om personvern og nettvett.

Ved at vi bruker sosiale medier ofte, kommer vi stadig inn på tema "personvern og nettvett" og titt og ofte dukker nye spørsmål som "har jeg lov til dette" opp.

Begrensninger i bruk av sosiale medier er at faktisk noen elever ikke har nett

-tilgang hjemme ennå. Det at elevene har tilgang på hver sin PC på skolen, gjør det enklere å gjennomføre opplegg som baserer seg på sosiale medier. Jeg er slettes ikke sikker på at det er like lett å gjennomføre på store skoler, med begrenset tilgang på PC.

Noen tanker jeg har gjort meg er: Mister "mediet" noe populæritet ved at de tas i bruk i skolen?

Variasjon i undervisningsmetoder er fremdeles viktig. Vi vil vel ikke at våre elever skal bli slik:

Refleksjoner -første samling

Alltid spennende å være på kurs. Det var ikke så mye nytt for meg på denne samlingen, men det var allikevel nyttig å prøve seg mer i de ulike programmene. Jeg blogger (noe tidvis) aktivt med elevene på ungdomstrinnet. Det er mye bra der, så jeg anbefaler dere å ta en titt på hvordan vi bruker blogg. Jeg ser også frem til å høre andres erfaringer og kanskje få noen nye gode tips som jeg kan ta med tilbake til min skole.
Det som jeg har prøvd ut sammen med klassen mellom disse to første samlingene er wiki. Valgte tema "Norsk litteraturhistorie 1900-1980". Her er det forbedringspotensiale i den "tekniske" bruken, og håper å kunne få noen råd om hvordan jeg kan endre den.
Elevene likte arbeidsmetoden veldig godt. Her er linken: http://kjerringoylitteratur.wikispaces.com/

I bruk igjen

Jeg blåser igjen liv i bloggen, og skal denne gangen bruke den til etterutdaning, IKT i fag, ved Høgskolen i Bodø.

Krav til et ideelt verktøy

Her skal jeg skrive litt om hvilke krav min skole vil stille til et testverktøy.

Dette er ikke diskutert med mine kolleger, men er mitt eget syn på hva jeg synes vil være viktig på vår skole.

Det finnes mange testverktøy "på markedet". De mest brukte LMS´sene i norsk skole har integrert testverktøy, men det finnes også mange enkeltstående programmer, f.eks Hot Potatoes og Exam Proffessor. Både de integrerte og de enkeltstående kan begge være godt egnet å bruke i undervisningssammenheng, og kanskje kan en variasjon være lurt? Men jeg tror at det i det lengre løp kan være flere fordeler med å bruke testverktøyene som er integrert i LMSéne. 

For eksempel er både Fronter og It´s learning sine testverktøy gode når det gjelder mulighet for å gi tilbakemeldinger samt føre statistikk. Eksempelvis kan man gi elevene manuell tilbakemelding på besvarelsen, i tillegg til at det også kan være automatisk retting. Automatisk retting bør kunne gi både karakter og prosent rett. Begge disse mulighetene synes jeg er viktig. Gode tilbakemeldinger er viktig for at elevene skal kunne utvikle sine kunnskaper, og dermed føre til videre læring. Det er også viktig å vite hva man får til, og hvor man evt må "trå til" litt ekstra. Dette gjøres best ved manuell retting. 

Ved at læreren får ulike statistikker i etterkant, kan han/hun analysere testen, for så å forbedre den. Var noen spørsmål for vanskelig, noen for lett osv..

Det er også bra med mulighet for at eleven får umiddelbar tilbakemelding, og med mulighet for at læreren kan legge inn kommentarer som f.eks: "les mer på side 34 i boka for å lære mer om dette". Da vil testene fungere godt i en formativ vurdering. 

Webbasterte quiz som ikke nødvendigvis er ment for å bruke i læringsinstitusjoner mangler ofte mulighet for å analysere resultatene, lage statistikker osv. 

Disse testverktøyene inneholder også for det meste lukkede spørsmål. 

Videre synes jeg det er viktig at det er tilgang til flere spørsmålstyper. På dette er eksempelvis It´s learning svært god, med hele ti ulike spørsmålstyper. Dette gir større muligheter både til å variere spørsmålene og teste på flere nivå på Blooms taksonomi for læring. Variasjon gir dessuten også motivasjon. Det også viktig at spørsmålstypene gir mulighet for å gi både åpne og lukkede spørsmål.

Når det gjelder spørsmålene synes jeg det er viktig å ha mulighet til å benytte stimuli som f.eks bilder og video. 

Videre lister jeg opp en del generelle innstillinger for testen som jeg synes er viktig:

• randomisering (tilfeldig trekk av spørsmål)
  
• mulighet for å begrense tiden på testen 
  

 Punktene over gjør det bl.a lettere å forhindre juks.

• åpningstid for testen
  
• begrenset antall forsøk
  
• begrense varigheten
• et visst antall dager mellom hvert forsøk

Disse punktene er fine å kunne ta i bruk, alt ettersom hva som er formålet med testen.

Det bør være mulighet for å forhåndsvise testen og redigere spørsmål slik at testen kan forbedres.

Brukervennlighet for både den som skal lage og den som skal ta testen er viktig. Dersom man må bruke veldig lang til på å forstå eller at det er et uoversiktlig program, vil mange lettere kunne legge det bort, og teskelen for å ta det i bruk være større.

Mulighet for å bygge opp en spørsmålspool er en viktig funksjon. Man kan da dele spørsmål med andre kollegaer, hente spørsmlå fra tidligere og ikke finne opp kruttet på nytt hver eneste gang. På sikt vil dette være tidsbesparende. Skal man få en god spørsmålspool er det viktig at man kan eksportere og importere spørsmål. I en spørsmålspool bør man kunne katogorisere spørsmålene. Det blir da mer oversiktlig og lettere å finne frem i etterkant.

Et stykke ned på lista kommer layout. Dette er nødvendigvis ikke så viktig, men på den andre siden er layout og design viktig i dagens samfunn. Godt design kan gi god brukervennlighet og motivajson. Her er et eksempel på et testverktøy med (etter min smak) god layout/design. 

http://www.examprofessor.com

Øving 2 - Pedagogisk bruk av automatiserte tester

I denne oppgaven skal jeg utforske funksjonaliteten i et testverktøy.

Gjennom mine to kurs på HiST synes jeg selv at jeg er blitt godt kjent med test-verktøyet i It´s learning. Jeg liker dette godt på mange måter, og kunne gjerne skrevet om dette. Men nå har det seg slik at Bodø Kommune bruker Fronter som LMS, og det er på tide å sette seg inn i dette test-verktøyet (har ikke brukt det før). Det er tross alt dette jeg skal bruke når jeg skal tilbake i arbeid fra høsten av.

Jeg ønsker også å bli kjent med flere testverktøy (utenfor LMSéne). Det er noe jeg skal bruke denne siste halvdelen av kurset til.  

Test-verktøyet i Fronter finner man i mappen arkiv, men kan også legges som en egen knapp til venstre, i menyen. 

Innstillinger for en prøve:

En tom nyopprettet prøve ser slik ut:

Start med å sette de generelle innstillingene: 

Gi testen en tittel og en beskrivelse.

Det finnes videre muligheter til å lage en "åpningstid" for prøven. 

Man kan velge om prøven skal rettes automatisk eller manuelt. 

Valget anonym kan være relevant dersom prøven for eksempel benyttes som en evaluering/undersøkelse.

Når man skal sette innstillingene for gjennomføring av testen gjøres dette under fanen gjennomføring. Her kan man velge om man vil vise autonummerering av spørsmålene, vise spørsmål i tilfeldig rekkefølge eller ikke, begrense varigheten på prøven og definere antall tillatte forsøk og om det skal gå en visst antall dager mellom hvert forsøk. Er prøven tidsbegrenset kan elevene følge med på gjenværende tid av prøven, man kan også legge inn en advarsel om at tiden snart er ute, og at prøven vil bli lagret.

Du kan avgjøre om prøven skal tas flere ganger eller om kun ett forsøk er tillatt.

Spørsmålstyper:

Man lager spørsmålene ved å klikke på "nytt spørsmål" til venstre i bildet.

I Fronter finnes disse mulighetene:

• Tekstfelt - et lite tekstfelt for korte svar 
• Tekstvindu - tekstvindu som får rullefelter etterhvert som tesktmengden øker 
• Radioknapper - (bare et svar per spørsmål, lukket spørsmål)
  
• Avkrysningsbokser 
  
• Nedtreksfelt - (bare et svar per spørsmål)

De to første spørsmålstypene er såkalte åpne spørsmål der elevene må svare med egne ord. Disse må rettes manuelt. De tre siste er lukkede spørsmål, og elevene må velge svar ut fra på forhånd definerte svaralternativer. Disse spørsmålene rettes automatisk. De tre siste er varianter av den samme måten å løse en oppgave på. Fronter har altså dessverre få spørsmålstyper å velge mellom. 

Man kan også lage en matrise der man grupperer spørsmål som har de samme svaralternativene.

Man angir svaralternativene sammen med eventuelle poeng.

Man kan også legge til flere svaralternativ.

Elevene kan gi tilbakemelding på hvert enkelt spørsmål (må krysse av for å tillate dette). Dette er en veldig flott mulighet der elevene kan få vist mer kunnskap enn akkurat det som det spørres etter. 

Tilbakemelding/statistikk:

Når det gjelder tilbakemelding til elevene kan de få automatisk tilbakemelding etter avsluttet prøve, og det finnes muligheter for å vise: rette svar, maksimum og minimum poeng, besvarelse med poengverdi og poengsum, testresultatet i prosent og vise pop-up melding. Du kan bestemme om elevene skal få se rette svar eller ikke.  Tilbakemelding kan også vises i porteføljen.

Her (under fanen statistikk, generelt) finner man en oversikt over besvarelsene sammen med resultatene. Man kan klikke på den enkelte elev for å se detaljene samt gi eventuelle tilbakemeldinger.

Svarene vises som under, og lærer kan legge til kommentar til svarene, og til hele besvarelsen.

Fronter har en egen spørsmålsbank. Dette er en database for spørsmål og oppgaver som kan hentes inn i prøver. Spørsmålene knyttes til kategorier (eks kald krig, 2.verdenskrig, 1.verdenskrig osv), og kan for eksempel legges i et samarbeidsrom for lærere. Slik vil man på sikt kunne bygge opp en betydelig spørsmålsbank. Man kan hente ut spørsmål og benytte i egne prøver. 

Redigere en prøve:

Man har mulighet for å redigere et spørsmål. Dette gjør man ved å enten klikke på spørsmålet i navigeringsvinduet til venstre, i forhåndsvisning eller i liste.

Forhåndsvise en prøve:

Det er mulig å forhåndsvise prøven. Denne muligheten er viktig nettopp for å kvalitetssikre den, og evt gå tilbake å gjøre endringer dersom man oppdager noe som burde vært anderledes.

Det kan se slik ut: 

Prøven må tilslutt aktiveres for at elever kan ta den.

Etter at prøven er besvart kan man ikke endre spørsmålstypene. Besvarelsene må i så fall slettes for å endre prøven.

Læringsmål:

Dersom en prøve skal benyttes i forbindelse med mappevurdering, kan den knyttes til læringsmål (dette forutsetter at læringsmålene er tilgjengelige i rommet).

Avansert bruk: 

Fronter legger til rette for utveksling av spørsmål og prøver mellom ulike rom.  Dette muliggjør en raskere oppbyging av egen spørsmålspool, og en mer avansert bruk av testverktøyet. Testen lages som en XML-fil. Man velger spørsmål fra listevisning, så eksporter. Den som skal ha spørsmålene til import, kan for eksempel få dem sendt via E-post. Man må først opprette en ny, tom prøve før det er klart for import. 

Øving med grafikk og matematiske uttrykk:

Det finnes en mulighet for å implementere en likningseditor i Fronter, men dette er et tilleggsprodukt. Man kan da skrive matematiske uttrykk, likninger og grafer.

Brukervennlighet

Jeg synes det var enkelt og greit å bruke testverktøyet Fronter, men skulle gjerne hatt tilgang til flere spørsmålstyper for å variere testen mer, og dermed gjøre den mer motiverende for elevene. 

Fronter har laget flere e-læringskurs som viser hvordan man bruker test-vektøyet. Her er et eksempel: How to create a test

Nytt kurs ved Høgskolen i Sør Trøndelag

Jeg er godt i gang med mitt andre kurs/studie ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Denne gangen tar jeg kurset "Pedagogisk bruk av automatiserte tester". Kurset har to obligatoriske innleveringer, og øving 2 kunne leveres som bl.a en blogg. Dette var en fin mulighet til å blåse liv i bloggen min igjen.