Bloggnohr

2010-04-26T04:55:00.000-07:00

Elevene mine har prøvd seg på presentasjonsverktøyet Prezi. Det ble laget noen fine presentasjoner som er lagt inn i wikien. Sjekk for eksempel denne om krigslyrikere.
Et godt alternativ til powerpoint. Elevene laget sine egne kontoer og deretter opprettet de en gruppe hvor alle i klassen er med. Slik får alle tilgang på hverandres presentasjoner, og arbeidet ble med en gang mer interessant.

Refleksjon rundt sosiale medier og personvern

2010-04-21T02:18:00.000-07:00

Siden jeg i fjor tok videreutdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag om sosiale medier, har jeg tatt dette i bruk i min undervisning. Min erfaring med det er sålangt bare positiv. Jeg treffer elevene på en arena de er til daglig, og det skaper aktivitet og engasjement sammenlignet med mer tradisjonelle undervisningsmetoder.

Elevene ivrer etter å lære å bruke disse nye mediene, og de aller fleste tar det lett. Jeg har blogget en del tidligere om sosiale medier. Du kan jo evt

ta en titt på eldre blogginnlegg.

Gjennom utstrakt bruk av dette, og publisering av elevenes "verker" gjør veldig bevisst på hva de legger ut. Det er artig å se utviklingen av dette i løpet av det året de har jobbet på denne måten. Vi startet dette skoleåret med at elevene postet et innlegg på bloggen om personvern og nettvett.

Ved at vi bruker sosiale medier ofte, kommer vi stadig inn på tema "personvern og nettvett" og titt og ofte dukker nye spørsmål som "har jeg lov til dette" opp.

Begrensninger i bruk av sosiale medier er at faktisk noen elever ikke har nett

-tilgang hjemme ennå. Det at elevene har tilgang på hver sin PC på skolen, gjør det enklere å gjennomføre opplegg som baserer seg på sosiale medier. Jeg er slettes ikke sikker på at det er like lett å gjennomføre på store skoler, med begrenset tilgang på PC.

Noen tanker jeg har gjort meg er: Mister "mediet" noe populæritet ved at de tas i bruk i skolen?

Variasjon i undervisningsmetoder er fremdeles viktig. Vi vil vel ikke at våre elever skal bli slik:

Refleksjoner -første samling

2010-04-19T08:06:00.000-07:00

Alltid spennende å være på kurs. Det var ikke så mye nytt for meg på denne samlingen, men det var allikevel nyttig å prøve seg mer i de ulike programmene. Jeg blogger (noe tidvis) aktivt med elevene på ungdomstrinnet. Det er mye bra der, så jeg anbefaler dere å ta en titt på hvordan vi bruker blogg. Jeg ser også frem til å høre andres erfaringer og kanskje få noen nye gode tips som jeg kan ta med tilbake til min skole.
Det som jeg har prøvd ut sammen med klassen mellom disse to første samlingene er wiki. Valgte tema "Norsk litteraturhistorie 1900-1980". Her er det forbedringspotensiale i den "tekniske" bruken, og håper å kunne få noen råd om hvordan jeg kan endre den.
Elevene likte arbeidsmetoden veldig godt. Her er linken: http://kjerringoylitteratur.wikispaces.com/

I bruk igjen

2010-03-12T02:20:00.000-08:00

Jeg blåser igjen liv i bloggen, og skal denne gangen bruke den til etterutdaning, IKT i fag, ved Høgskolen i Bodø.

Krav til et ideelt verktøy

2009-05-29T06:13:00.001-07:00

Her skal jeg skrive litt om hvilke krav min skole vil stille til et testverktøy.

Dette er ikke diskutert med mine kolleger, men er mitt eget syn på hva jeg synes vil være viktig på vår skole.

Det finnes mange testverktøy "på markedet". De mest brukte LMS´sene i norsk skole har integrert testverktøy, men det finnes også mange enkeltstående programmer, f.eks Hot Potatoes og Exam Proffessor. Både de integrerte og de enkeltstående kan begge være godt egnet å bruke i undervisningssammenheng, og kanskje kan en variasjon være lurt? Men jeg tror at det i det lengre løp kan være flere fordeler med å bruke testverktøyene som er integrert i LMSéne.

For eksempel er både Fronter og It´s learning sine testverktøy gode når det gjelder mulighet for å gi tilbakemeldinger samt føre statistikk. Eksempelvis kan man gi elevene manuell tilbakemelding på besvarelsen, i tillegg til at det også kan være automatisk retting. Automatisk retting bør kunne gi både karakter og prosent rett. Begge disse mulighetene synes jeg er viktig. Gode tilbakemeldinger er viktig for at elevene skal kunne utvikle sine kunnskaper, og dermed føre til videre læring. Det er også viktig å vite hva man får til, og hvor man evt må "trå til" litt ekstra. Dette gjøres best ved manuell retting.

Ved at læreren får ulike statistikker i etterkant, kan han/hun analysere testen, for så å forbedre den. Var noen spørsmål for vanskelig, noen for lett osv..

Det er også bra med mulighet for at eleven får umiddelbar tilbakemelding, og med mulighet for at læreren kan legge inn kommentarer som f.eks: "les mer på side 34 i boka for å lære mer om dette". Da vil testene fungere godt i en formativ vurdering.

Webbasterte quiz som ikke nødvendigvis er ment for å bruke i læringsinstitusjoner mangler ofte mulighet for å analysere resultatene, lage statistikker osv.

Disse testverktøyene inneholder også for det meste lukkede spørsmål.

Videre synes jeg det er viktig at det er tilgang til flere spørsmålstyper. På dette er eksempelvis It´s learning svært god, med hele ti ulike spørsmålstyper. Dette gir større muligheter både til å variere spørsmålene og teste på flere nivå på Blooms taksonomi for læring. Variasjon gir dessuten også motivasjon. Det også viktig at spørsmålstypene gir mulighet for å gi både åpne og lukkede spørsmål.

Når det gjelder spørsmålene synes jeg det er viktig å ha mulighet til å benytte stimuli som f.eks bilder og video.

Videre lister jeg opp en del generelle innstillinger for testen som jeg synes er viktig:

randomisering (tilfeldig trekk av spørsmål)
mulighet for å begrense tiden på testen

Punktene over gjør det bl.a lettere å forhindre juks.

åpningstid for testen
begrenset antall forsøk
begrense varigheten
et visst antall dager mellom hvert forsøk

Disse punktene er fine å kunne ta i bruk, alt ettersom hva som er formålet med testen.

Det bør være mulighet for å forhåndsvise testen og redigere spørsmål slik at testen kan forbedres.

Brukervennlighet for både den som skal lage og den som skal ta testen er viktig. Dersom man må bruke veldig lang til på å forstå eller at det er et uoversiktlig program, vil mange lettere kunne legge det bort, og teskelen for å ta det i bruk være større.

Mulighet for å bygge opp en spørsmålspool er en viktig funksjon. Man kan da dele spørsmål med andre kollegaer, hente spørsmlå fra tidligere og ikke finne opp kruttet på nytt hver eneste gang. På sikt vil dette være tidsbesparende. Skal man få en god spørsmålspool er det viktig at man kan eksportere og importere spørsmål. I en spørsmålspool bør man kunne katogorisere spørsmålene. Det blir da mer oversiktlig og lettere å finne frem i etterkant.

Et stykke ned på lista kommer layout. Dette er nødvendigvis ikke så viktig, men på den andre siden er layout og design viktig i dagens samfunn. Godt design kan gi god brukervennlighet og motivajson. Her er et eksempel på et testverktøy med (etter min smak) god layout/design.

http://www.examprofessor.com

Øving 2 - Pedagogisk bruk av automatiserte tester

2009-05-22T13:43:00.000-07:00

I denne oppgaven skal jeg utforske funksjonaliteten i et testverktøy.

Gjennom mine to kurs på HiST synes jeg selv at jeg er blitt godt kjent med test-verktøyet i It´s learning. Jeg liker dette godt på mange måter, og kunne gjerne skrevet om dette. Men nå har det seg slik at Bodø Kommune bruker Fronter som LMS, og det er på tide å sette seg inn i dette test-verktøyet (har ikke brukt det før). Det er tross alt dette jeg skal bruke når jeg skal tilbake i arbeid fra høsten av.

Jeg ønsker også å bli kjent med flere testverktøy (utenfor LMSéne). Det er noe jeg skal bruke denne siste halvdelen av kurset til.

Test-verktøyet i Fronter finner man i mappen arkiv, men kan også legges som en egen knapp til venstre, i menyen.

Innstillinger for en prøve:

En tom nyopprettet prøve ser slik ut:

Start med å sette de generelle innstillingene:

Gi testen en tittel og en beskrivelse.

Det finnes videre muligheter til å lage en "åpningstid" for prøven.

Man kan velge om prøven skal rettes automatisk eller manuelt.

Valget anonym kan være relevant dersom prøven for eksempel benyttes som en evaluering/undersøkelse.

Når man skal sette innstillingene for gjennomføring av testen gjøres dette under fanen gjennomføring. Her kan man velge om man vil vise autonummerering av spørsmålene, vise spørsmål i tilfeldig rekkefølge eller ikke, begrense varigheten på prøven og definere antall tillatte forsøk og om det skal gå en visst antall dager mellom hvert forsøk. Er prøven tidsbegrenset kan elevene følge med på gjenværende tid av prøven, man kan også legge inn en advarsel om at tiden snart er ute, og at prøven vil bli lagret.

Du kan avgjøre om prøven skal tas flere ganger eller om kun ett forsøk er tillatt.

Spørsmålstyper:

Man lager spørsmålene ved å klikke på "nytt spørsmål" til venstre i bildet.

I Fronter finnes disse mulighetene:

Tekstfelt - et lite tekstfelt for korte svar
Tekstvindu - tekstvindu som får rullefelter etterhvert som tesktmengden øker
Radioknapper - (bare et svar per spørsmål, lukket spørsmål)
Avkrysningsbokser
Nedtreksfelt - (bare et svar per spørsmål)

De to første spørsmålstypene er såkalte åpne spørsmål der elevene må svare med egne ord. Disse må rettes manuelt. De tre siste er lukkede spørsmål, og elevene må velge svar ut fra på forhånd definerte svaralternativer. Disse spørsmålene rettes automatisk. De tre siste er varianter av den samme måten å løse en oppgave på. Fronter har altså dessverre få spørsmålstyper å velge mellom.

Man kan også lage en matrise der man grupperer spørsmål som har de samme svaralternativene.

Man angir svaralternativene sammen med eventuelle poeng.

Man kan også legge til flere svaralternativ.

Elevene kan gi tilbakemelding på hvert enkelt spørsmål (må krysse av for å tillate dette). Dette er en veldig flott mulighet der elevene kan få vist mer kunnskap enn akkurat det som det spørres etter.

Tilbakemelding/statistikk:

Når det gjelder tilbakemelding til elevene kan de få automatisk tilbakemelding etter avsluttet prøve, og det finnes muligheter for å vise: rette svar, maksimum og minimum poeng, besvarelse med poengverdi og poengsum, testresultatet i prosent og vise pop-up melding. Du kan bestemme om elevene skal få se rette svar eller ikke. Tilbakemelding kan også vises i porteføljen.

Her (under fanen statistikk, generelt) finner man en oversikt over besvarelsene sammen med resultatene. Man kan klikke på den enkelte elev for å se detaljene samt gi eventuelle tilbakemeldinger.

Svarene vises som under, og lærer kan legge til kommentar til svarene, og til hele besvarelsen.

Fronter har en egen spørsmålsbank. Dette er en database for spørsmål og oppgaver som kan hentes inn i prøver. Spørsmålene knyttes til kategorier (eks kald krig, 2.verdenskrig, 1.verdenskrig osv), og kan for eksempel legges i et samarbeidsrom for lærere. Slik vil man på sikt kunne bygge opp en betydelig spørsmålsbank. Man kan hente ut spørsmål og benytte i egne prøver.

Redigere en prøve:

Man har mulighet for å redigere et spørsmål. Dette gjør man ved å enten klikke på spørsmålet i navigeringsvinduet til venstre, i forhåndsvisning eller i liste.

Forhåndsvise en prøve:

Det er mulig å forhåndsvise prøven. Denne muligheten er viktig nettopp for å kvalitetssikre den, og evt gå tilbake å gjøre endringer dersom man oppdager noe som burde vært anderledes.

Det kan se slik ut:

Prøven må tilslutt aktiveres for at elever kan ta den.

Etter at prøven er besvart kan man ikke endre spørsmålstypene. Besvarelsene må i så fall slettes for å endre prøven.

Læringsmål:

Dersom en prøve skal benyttes i forbindelse med mappevurdering, kan den knyttes til læringsmål (dette forutsetter at læringsmålene er tilgjengelige i rommet).

Avansert bruk:

Fronter legger til rette for utveksling av spørsmål og prøver mellom ulike rom. Dette muliggjør en raskere oppbyging av egen spørsmålspool, og en mer avansert bruk av testverktøyet. Testen lages som en XML-fil. Man velger spørsmål fra listevisning, så eksporter. Den som skal ha spørsmålene til import, kan for eksempel få dem sendt via E-post. Man må først opprette en ny, tom prøve før det er klart for import.

Øving med grafikk og matematiske uttrykk:

Det finnes en mulighet for å implementere en likningseditor i Fronter, men dette er et tilleggsprodukt. Man kan da skrive matematiske uttrykk, likninger og grafer.

Brukervennlighet

Jeg synes det var enkelt og greit å bruke testverktøyet Fronter, men skulle gjerne hatt tilgang til flere spørsmålstyper for å variere testen mer, og dermed gjøre den mer motiverende for elevene.

Fronter har laget flere e-læringskurs som viser hvordan man bruker test-vektøyet. Her er et eksempel: How to create a test

Nytt kurs ved Høgskolen i Sør Trøndelag

2009-05-22T13:35:00.000-07:00

Jeg er godt i gang med mitt andre kurs/studie ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Denne gangen tar jeg kurset "Pedagogisk bruk av automatiserte tester". Kurset har to obligatoriske innleveringer, og øving 2 kunne leveres som bl.a en blogg. Dette var en fin mulighet til å blåse liv i bloggen min igjen.

Refleksjon over modul 4, og hele kurset.

2008-12-06T04:45:00.000-08:00

Igjen en svært lærerik modul, og jeg har lært mye. Denne gangen savnet jeg mer fagstoff, spesielt for å løse oppgave 3. Jeg synes den teoretiske og praktiske delen ikke var så nært knyttet opp til hverandre som ved de tre første modulene.

Det ser ut som at mange har valgt å ikke gjøre modul 4. Dette førte til at man hadde få å diskutere og rådføre seg med. Gjennom de tre første modulene var dette en god kilde til læring.

Jg synes det skulle være obligatorisk å gjøre alle øvingene, selv om kravet er å bestå 3 av 4 øvinger.

Jeg skulle ønske litt snarere tilbakemelding på øvingene. Tilbakemeldinger gir en pekepinn på hva man evt kan endre på eller fortsette med til arbeidet med neste øving.

Det frister til gjentagelse å ta et nettstudie innenfor dette feltet. En engasjert faglærer og engasjerte medstudenter gjorde studiet svært interessant.

Takk for meg!

Øving 4 - oppgave 3 - videoproduksjon

2008-12-03T13:14:00.001-08:00

Denne øvingen ble vanskeligere å løse enn jeg hadde trodd på forhånd. Jeg var på tur til å gi opp da Ann Kristin tilbudte seg å hjelpe til. Noen få tips gjorde at jeg kom meg i gang igjen, og til slutt fikk et resultat. Tusen takk for det.

I denne oppgaven skulle jeg lage en videoproduksjon over hvordan man kan bruke et program.

Jeg valgte å lage en video av web 2.0 -tjenesten delicious.

Videoen er laget i Viewlet Builder. Jeg lastet ned en gratis demoversjon på engelsk.

Hvilke erfaringer kan jeg knytte til videobasert materiale:

Uten forhåndskunnskaper og erfaringer med et slikt verktøy, trenger man lang tid for å sette seg inn i programmet og bruken. Jeg savnet noe mer veiledning/fagstoff om dette.

Jeg ser absolutt fordelen med å kunne bruke slike guider/forklaringer i undervisningssammenheng. De andre guidene som er lagt ut på pedtek-wikien er eksempler på gode og instruerende videoer som kan brukes i skoleverket, både overfor elever og lærere.

Hvilke fordeler/bruk kan jeg se av dette i undervisning:

Dersom lærer er fortrolig med bruk av programmet kan det være nyttig i egen undervisning. Som f.eks IKT-veileder på en skole, kan man lage guider for de andre lærerene. Man kan også lage guider til elevene. Et godt eksempel er bruk av excel for å løse ulike matteoppgaver.

Som sagt brukte jeg veldig lang tid på denne oppgaven, og sette meg inn i programmet. I oppgaven er det estimert 2-4 timer på denne oppgaven. Da vil jeg si at det er en forutsetning at man kan bruke programmet først. Jeg er helt enig med Ann Kristin om at storyboard vil være nyttig i slike produksjoner.

Dette er min første videoproduksjon, og det finnes absolutt forbedringspotensiale. Jeg ser mye jeg kunne tenke meg å endre på i guiden min.

Men det er en start, og det har vært svært interessant å lære dette. Jeg vil nok komme til å lage noen videoproduksjoner til bruk i min undervisning etter dette.

Jeg har registrert meg som medlem av Wikien, og lastet opp en presentasjon der i tillegg til videoen jeg har laget.

Her kan du se guiden.

Øving 4 - oppgave 2 - Slide Share

2008-11-25T14:17:00.000-08:00

For omtrent ett år tilbake laget jeg en Power Point-presentasjon om samisk musikk for mellomtrinnet. Jeg har gjort noen få endringer, blant annet laget lenker til YouTube. Jeg har valgt å legge ut denne presentasjonen på slideshare. Jeg mener den kan være en ressurs for andre lærere som underviser i musikk eller om samiske tema generelt. Den kan brukes på ungdomstrinnet så vel som mellomtrinnet. Da jeg laget presentasjonen skrev jeg mye på notatsidene som jeg brukte da det ble presentert for elevene. Jeg mener dette kunne vært nyttig informasjon som kanskje burde være tilgjengelig for evt andre ukjente som skal bruke denne presentasjonen. Notater er tankene bak hovedpunktene, og utfyllende stoff, og en presentasjon som f.eks støtte i undervisning kan bli ufullstendig eller misoppfattet uten disse utfyllende opplysningene.

Jeg brukte mange kvelder på å bli kjent med slideshare. Mitt umiddelbare inntrykk er at et var litt rotete og noe vanskelig å finne frem. Presentasjonene er sortert etter kategorier som f.eks finans, utdanning, helse, bilder og mote. Da jeg søkte på typiske norske skole-emner fikk jeg få eller ingen treff. Man må sikkert bruke god tid på å bli kjent, og lete fram til gode presentasjoner som egner seg i undervisningssammenheng.

Jeg synes det er variert kvalitet på presentasjonene.

Det skulle vært mulig å bare søke i de norske presentasjonene. (En slik samling kunne f.eks vært lagt ut på skolenettet.no, og ville blitt deling på nivå 2).

Med slideshare kan du blant annet:

- se og laste ned andres presentasjoner

- laste opp egne presentasjoner og dele med andre, enten "public" eller "private"

- legge presentasjoner inn i blogger, nettsider eller wikier

- gi kommentarer på andres presentasjoner

Jeg ser nytten av å kunne få inspirasjon fra andres presentasjoner, både i innhold og bruk av Power Point. Er man heldig, treffer man helt og kan bruke hele presentasjonen.

Jeg var innom mange gode presentasjoner, og fikk bl.a noen ideer til hvordan man kan presentere et stoff. Jeg vil tro at lærere i videregående skole kan finne en del fler egnede presentasjoner enn lærere i grunnskolen.

Power Point presentasjoner vises som regel punktvis, og det er skaperens sine tanker og notater som skal fylle ut punktene. Dette kan være en svakhet ved å bruke andres produksjoner, når en selv ikke står bak innholdet. Skulle det vært mulighet for å vise notatsidene også?

Det var enkelt å legge ut en presentasjon. Jeg måtte opprette en bruker konto, så var det bare å klikke på Download, og finne filen. Det tok en liten stund før den viste seg på siden. Den viste seg på "my slidespace" med tittel samisk musikk. Søkte jeg derimot på dette, kom ikke presentasjonen opp.

Lenken til min presentasjon på slideshare finner du her.

Samisk Musikk

View SlideShare presentation or Upload your own.

Det er en fantastisk mulighet å kunne vise presentasjonen rett i bloggen. I øving 3 er blogg mye omtalt og eksemplifisert som et godt pedagogisk hjelpemiddel, og at da elevene eller lærer kan hente relevante presentasjoner inn i blogginlegget vil være svært nyttig. Man slipper å gå videre til slideshare for å se presentasjonen, dvs at det er større sansynlighet for at presentasjonen blir sett når den står i blogginnlegget.

Slide Share kan brukes i undervisningssituasjonen ved at både lærere og elever kan hente fagstoff og inspirasjon. Det kan også brukes andre veien ved at elevene legger ut og deler sine arbeider med andre.

Det var mange flotte presentasjoner under kategorien "photos". Flere av presentasjonene jeg så kunne f.eks brukes som utgangspunkt og inspirasjon til filosofiske og etiske diskusjoner, eller til tekstoppgaver. En slik bruk kan være aktuell på alle trinn. For å gi et eksempel var det mange flotte presentasjoner om vennskap, noe som også ofte er et tema for tekstskriving i grunnskolen. Her kunne f.eks lærer vise noen ulike presentasjoner i en blogg, som elevene bruker til inspirasjon for en kortere eller lengre tekst. Bruker man blogg til dette formålet, kan også andre elever kommentere, og tekstskaperen kan vidreutvikle teksten sin.

Ann-kristin Steinsvik påpeker i sin blogg den fordelen at man som foredragsholder/lærer slipper å tenke på og ta med seg presentasjonen sin på minnepenn/cd/pc. Den kan rett og slett vises rett fra nett. Dette er jo genialt, og jeg så ikke den muligheten før jeg leste hennes blogg. Et godt tips.

Øving 4 - oppgave 1 - diskusjon

2008-11-24T01:38:00.000-08:00

I dette innlegget skal jeg diskutere modeller, ideer og tiltak rundt følgende problemstilling:

"Skolenettet gir en utmerket tilgang til digitale læringsressurser. Hvert kompetansemål har en rekke læringsressurser knyttet til seg. Man gjenbruker bidrag som andre har skapt og organisert, nivå 1 på deling som arbeidsform. Gitt innholdet i dette notatet må nivå 2 og 3 være en programpolitisk målsetting.

Hvordan kan man for brukere av skolenettet, tenkt på lærere i VGS, legge til rette for deling som arbeidsform på nivå 2 og 3"?

Deling av digitale læringsressurser kan defineres ulikt, men i følge Norgesuniversitetets skriftserie deling av digitale læringsressurser, omfatter det både tekst, bilde, video, film, lyd, spill og simuleringer, presentasjoner, kurs, undervisningsopplegg og studietilbud. Ressursene kan være fagdidaktiske eller de kan være digitale datakilder som kan brukes og tilapsses til læring.

Slik skolenettet er organisert i dag, har vi deling på nivå 1. Dvs deling av enkeltressurser, både fagdidaktiske og andre digitale kunnskapsressurser. Ressursene kan deles med/brukes av både lærere og elever. Det er mange gode og nyttige ressurser man kan ta i bruk.

Deling på nivå 2 er for eksempel deling av undervisningsopplegg. Nettstedet slideshare er et eksempel på slik deling (presentasjoner). I skolenettet kunne det vært en lignende mulighet ved at undervisningsopplegg var knyttet opp til kompetansemålene. Da vile det bli et meget godt og nyttig verktøy for lærere. Det ville og være tidsbesparende.

Dersom deling på nivå 2 skulle være tilgjengelig via skolenettet er det viktig med svært god struktur og merking (tagging) på læringsressursene. Er det ikke godt katogorisert, vil de fleste unngå å bruke det, og hensikten bli borte.

Web 2.0-teknologi tilrettelegger for enkel gjenbruk og deling, noe vi har fått en smakebit på gjennom dette studiet. Etter mitt syn finnes det ingen tvil om at dette kan være svært nyttig i dagens skole, både i grunnskolen og i høyere utdanning. Som lærer må man riktignok være kritisk og ta seg til til å vurdere slike kilder.

Det er verdifullt å kunne ta i bruk andre kilder enn det som står i læreboka. man vil kunne få et bredere utvalg og større utbytte. For de fleste unge i dag vil digitale læringsressurser være mer opptil deres hverdag enn kun læreboka. De er dessuten vant til å dele gjennom sin private nettbruk.

Deling og gjenbruk er både tidsbesparende og faglig utviklende. Deling på alle nivå vil være med på å gi elever og studenter et bedre undervisningstilbud.

Refleksjon over modul 3

2008-11-22T13:30:00.000-08:00

Gjennom denne modulen har jeg vært gjennom en liten dråpe av et hav av muligheter jeg omtrent ikke har vært borti før (selvom den dråpen har vært ganske stor for min del). Jeg synes ressursbanken har vært svært nyttig. Dette ga en god oversikt, så kan man ut i fra dette velge om noe er relevant for en selv. Jeg er blitt inspirert til å ta fatt på noen av web 2.0 tjenestene, så blir det sikkert flere etterhvert. Svært lærerik modul.

Nordlandsbåten Kierlingen

2008-11-20T08:23:00.000-08:00

Nordlandsbåten Kierlingen er en åttring og laget av båtbygger Ulf Mikalsen på Kjerringøy. Dette er den seilbåten jeg skrev om i mitt foruminnlegg om Google kalender. Vi er åtte andelshavere, og bruker en offentlig kalender på Google Kalender for å samordne bookingen av turene.

Båtliv på Kjerringøy

2008-11-19T02:19:00.001-08:00

Fra venstre fembøringen "Kjerringøy", åttringen "Kierlingen", åttringen "båten" og til slutt en færing.

Øving 3 - oppgave 2 - Delicious

2008-11-15T14:19:00.000-08:00

I denne oppgaven skal jeg argumentere i favør av tjenesten for mine lesere.

Delicious.com er en web 2.0-tjeneste, og går inn under det man kaller sosiale bokmerker. Man kan opprette en brukerkonto, gratis, på www.delicious.com. Man kan bruke fullt navn, men man kan også bruke kallenavn/være anonym.

Denne tjenesten gir deg muligheten til å samle alle dine bokmerker/favoritt-nettsider. Du kan opprette tags som kategoriserer alle bokmerkene dine. Så istedet for å lete blant hundrevis av bokmerker, får du god oversikt blant f.eks de fem du har taget innenfor samme kategori. Man legger enkelt til nye bokmerker ved å "tagge" nettstedet du vil ha bokmerket.

Dette er en av fordelene denne tjenesten gir.

En annen fordel er at du kan ta med deg dine tidligere bokmerker. Du kan enkelt importere bokmerkene fra din nettlese.

En tredje fordel er at du kan lage sosiale nettverk med andre, f.eks kolleger, medstudenter, venner, familie og andre som deler samme interesser som deg. Da får du også tilgang til disse personenes bokmerker. Du kan enkelt lagre en annens bokmerke, og den legges til dine egne bokmerker.

Du velger selv hvilke bokmerker du vil dele med andre.

En fjerde fordel er at du bruke delicious til søk. Når du søker på et stikkord, får du først opp de bokmerkene du selv har lagret. Deretter får du opp andres bokmerker. Man får på den måten tilgang til svært mange nettsteder som tar for seg det tema du søker.

En femte fordel er at du har tilgang på dine bokmerker fra hvilken som helst maskin som er koblet til internett, mot tidligere å bare ha tilgang fra din egen maskin.

Det var svært nyttig å lære om denne tjenesten, og jeg er ganske sikker på at jeg kommer til å ta denne i bruk etter dette kurset, og også anbefale mine kolleger til å gjøre det. Vi har i flere år hatt lister på personalrommet, og etter hvert et dokument på fellesområdet hvor vi skriver på adressen til gode nettsteder vi kommer over. Dette blir som regel ikke gjort. Dette kan kanskje være løsningen på å få en solid og god samling over gode nettsteder til bruk i undervisning og til vårt pedagogiske arbeid.

Øving 3 - oppgave 1 - Tagging

2008-11-15T04:46:00.000-08:00

I dette innlegget skal jeg skrive om tagging. Jeg tar for meg hensikten med det, hvilken bruk det åpner for og hvordan det fungerer i praksis.

Tagging er et kategoriseringssystem. Tags er nøkkelord, kategorier eller metadata og innebærer at et element (f.eks en nettside) blir kategorisert etter nøkkelord. Nøkkelordet forteller noe om innholdet.

Denne kategoriseringen gir orden, oversikt og struktur, og man kan lettere og raskere finne fram til det elementet man ønsker.

På nettstedet del.icio.us kan man merke sine bokmerker med tags, og de blir søkbare for alle. Dermed deler man sine beste nettsteder med andre, og det er enkelt å finne fram til gode sider.

Tags følger ikke en fast standard eller retningslinjer for hvordan elementene skal kategoriseres. Tags er opprettet av en hvilken som helst bruker. Dette medfører at elementene kan bli kategorisert med et hvilket som helst ord som brukeren assosierer med elementet som skal tagges. En person kan velge å tagge et element med et annet nøkkelord enn en annen. Enkelte ganger kan dette skape noe forvirring.

Min erfaring med tagging

Jeg har liten erfaring med tagging fra før. Jeg har riktignok lagt mine bokmerker i mapper på min egen maskin, men ikke via en nettbasert tjeneste som del.icio.us. Etter at jeg nå har jobbet med modul 3 og blitt bruker av del.icio.us, har jeg brukt det ofte. Jeg opplever det som svært nyttig, og da spesielt nettverksdelen. Dette kommer jeg helt sikkert til å fortsette med, samt dra med mine kolleger. Håper å få bygd meg opp en samling med mange gode pedagogiske nettsteder.

Øving 3 - oppgave 1 - RSS

2008-11-15T04:45:00.000-08:00

I dette innlegget skal jeg skrive litt om web 2.0 - tjenesten RSS. Jeg skal kort fortelle hensikten med det, hvilken bruk tjenesten åpner for, og hvordan det fungerer i praksis.

Jeg har vært lite borti RSS før dette kurset. I Fronter har man mulighet til å lage RSS, noe jeg har lært om på et kurs tidligere. Jeg har aldri tatt det i bruk før dette kurset.

Hensikten

RSS står for Really Simple Syndication, og det innebærer at man mottar regelmessige oppdateringer fra nettsider som f.eks nyhetssider, nettsteder, hjemmesider og blogger. Gjennom å bruke RSS slipper du å oppsøke alle dine favoritt-nettsteder for å se om det er kommet noe nytt. Oppdateringer på sidene kommer til deg i stedet. Dette er riktignok bare mulig fra sider som tilbyr RSS.

Bruk

Dette åpner for at man lettere har mulighet til å få med seg alle oppdateringene fra de ulike sidene man abonnerer på. Man vil spare mye tid på å slippe å oppsøke alle sidene jevnlig, og bruken blir mer effektiv. Ved å bruke RSS, kan man heller bruke tiden på å lese innholdet på sidene (eller vaske huset).

Praksis

Flere moderne nettlesere har innebygget støtte for RSS. Man kan også bruke nettbaserte lesere som f.eks Google Reader. Her legger du inn det de sidene du ønsker å få oppdateringer på. Sidene som har RSS er merket med symolet , eller .

Erfaringer

Jeg har liten erfaring med RSS da jeg ikke har brukt dette tidligere. Jeg kan derimot se for meg at jeg ikke kommer til å bruke dette så ofte, det har nok noe med hva en er vant til. Men det er greit å kunne det allikevel.

Øving 2 - oppgave 7 - Refleksjon over modul 2

2008-11-14T06:40:00.001-08:00

Her skal jeg skrive om hva jeg lærte av denne øvingen.

Jeg synes det har vært veldig interessant å gjennomgå lærestoffet til denne modulen. Siden jeg ikke har forkunnskaper om emnet har jeg selvfølgelig lært kjempe-masse. Det var spesielt interessant å lære om den pedagogiske og kreative delen, men det var utfordrende å prøve ut og lære om selve testverktøyet.

Jeg fikk prøve meg på å lage lydspor og hyperlenker, noe som jeg ikke har gjort før.

Det var nyttig for meg å øve på å bruke testverktøyet. Til daglig skal jeg riktignok bruke Fronter, og jeg kjenner ikke til testverktøyet der. Jeg vil allikevel tro at at jeg har fordeler i dette arbeidet med kunnskapene jeg har fått i dette kurset.

Jeg fant god hjelp i fagstoffet når jeg skulle utforme testen. Fagstoffet var godt skrevet og det var relevant for oppgaven. Det var veldig nyttig med cheat sheet når jeg skulle utforme testen.

Ja, jeg synes det var motiverende å lage spørsmål som andre skulle løse. Man legger kanskje litt mer i det når det skal publiseres for andre. Jeg lagde riktignok testen med tanke på at elever på ungdomstrinnet skal kunne løse den. Det var min undervisning i engelsk som var utgangspunktet.

Det har vært lærerikt å ta andres tester. Det faglige innholdet i testene har vært svært varierende, alt fra kaffe til snurrebass og informasjonssikkerhet. Det var også nyttig å se hvordan de andre har utforsket og prøvd ut testverktøyet. Jeg tror jeg har tatt alle de andres tester.

Ja, jeg fikk tilbakemeldinger på mine spørsmål, og det var veldig lærerikt. I alt pedagogisk arbeid er tilbakemeldinger og konsktruktiv kritikk viktig. Det var 9 stykker som tok testen min, og jeg fikk kun to tilbakemeldinger. Jeg skulle gjerne fått flere innspill på testen.

Øving 2 - oppgave 3 - Refleksjon over testen

2008-11-13T05:25:00.000-08:00

I oppgave 1 skisserte jeg tre opplegg på hvordan man kan bruke tester i engelskundervisninga. Jeg ønsket videre å lage en test der jeg fikk prøve ut hvilke muligheter som finnes i testverktøyet til innlæringen av engelske gloser.

Hensikten med testen

Testen skal vise ulike måter å øve inn engelske gloser på. Jeg ønsket å bruke flest mulig av spørsmålstypene. Jeg tok i bruk 9 av de 10 spørsmålstypene. Gjennom det har man også størst mulighet til å treffe flest elever i en undervisningssituasjon. Jeg har ikke laget testen (i nivå) for mine medstudenter på dette kurset, men jeg har prøvd å se for meg hva som kan egne seg i min undervisning av ungdomsskoleelever.

Spørsmålene

I Spørsmål 1 skal elevene finne hvilke engelske ord som betyr det samme som det norske. Denne spørsmålstypen er en relativt enkel måte å øve glosene på da både det norske og det engelske ordet oppgis. Hvis elevene kan noen av ordene, kan de gjette på resten, ha flaks, og få full score selv om de ikke kan ordet. Det er også en fin spørsmålstype å ha tidlig i innlæringa fordi den ikke krever at eleven skal kunne den helt korrekte skrivemåten.

I spørsmål 2 får elevene en flervalgsoppgave. Her blir elevene testet om de vet riktig plassering av bokstavene i ordet. Dette kan være en god spørsmålstype på ord der det er lett å blande og endre plassering på bokstavene.

I spørsmål 3, som er et enten/eller-spørsmål, må eleven kunne betydningen av ordet. Her er det ikke fokus på stavingen av ordet.

Spørsmål 4 er en oppgave der elevene skal finne tre ord som skrives likt, men har ulik betydning. Distraktørene er ord som ligner i skrivemåte, men har en bokstav som er ulik. Her kan det forekomme forvekslinger. På denne oppgaven har jeg lagt inn tilbakemelding på hva de "gale" ordene betyr, og hvordan de staves.

Spørsmål 5 er en kortsvarsoppgave. Elevene skal oversette et ord fra norsk til engelsk. Ordet kan skrives på flere måter, og jeg har lagt inn to ord til som nøkkelord.

I spørsmål 6 skal elevene klikke på bildet for tre engelske ord. Dette er en god variasjon. Elevene må vite hva ordet betyr for å klare oppgaven (man kan selvfølgelig ha flaks og gjette riktig også). Det er en svakhet med denne oppgaven. Jeg har laget tre felter i oppgaven som gir rett svar, men ordene er så ulike at jeg tok sjansen på den allikevel. Det lureste vil være å bare merke av for ett ord.

Spørsmål 7 er en "fyll ut blank", som blir en digital versjon av den "gode gamle" puggingen. Det at den er digital, vil gjøre det mer motiverende. Her ser jeg i etterkant at mine valg av ord kunne vært bedre. Flere av ordene kan oversettes med andre ord også, mens fasiten godtar bare ett. Dette oppdaget jeg ikke før noen hade tatt testen, og da var det for sent å rette opp.

I spørsmål 8 skal elevene finne det norske ordet for et engelsk ord som leses opp. Her trenger ikke eleven vite stavemåten, men kunne uttalen for å få rett. Dette er også en god hjelp for de som ikke husker uttalen fra det ble gjennomgått på skolen. Den muntlige delen av glosetreninga er ofte noe som blir glemt, men den er vel så viktig. Denne delen øver altså den muntlige kompetansen.

I spørsmål 9 skal elevene sette boksene i riktig rekkefølge. Både det norske og det engelske ordet er oppgitt. Det å plassere dem i riktig rekkefølge viser om elevene vet hva ordet betyr eller ikke.

I spørsmål 10 skal elevene vise at de forstår innholdet i ordet, og sette det inn i en sammenheng. Her må elevene anvende kunnskapen de har lært.

Med alle disse spørsmålstypene, vil en over tid ha god variasjon i innlæringa av gloser. En vil også komme veldig grundig gjennom fagstoffet.

Jeg mener kvalitetsnivået på spørsmålene er godt med tanke på hva som er hensikten med en slik test. Jeg har fått en tilbakemelding på en svakhet i spørsmål 7. Dette tar jeg med meg til neste gang jeg skal lage en test.

Disse testene kan brukes både formativt og summativt. Bruker du testene formativt, vil dette være en meget god variasjon i innlæringa av nye ord. Gloser har tidligere vært veldig rutinepreget og mye pugging. Mange elever kommer til kort her, og vil nyte veldig godt av variasjonen om mulighetene i de digitale testene. Jeg vil si at dette er en god måte å tilpasse undervisninga på. I denne testen får elevene umiddelbar tilbakemelding, noe som gjøre testen formativ.

Hvilke forkunnskaper som kreves

Det kreves engelsk-kunnskaper på ungdomsskolenivå for å kunne ta testen. I en undervisningssituasjon kan man ha elever på dette alderstrinnet som ikke har dette kunnskapsnivået, men spørsmålstypene er allikevel svært nyttig for disse elevene. Man kan bruke enklere ord.

Jeg vil tro at denne testen er relativt enkel for de fleste av mine medstudenter som tar denne testen

Utformingsfasen

Jeg lærte at det er viktig å formulere spørsmålene klart og tydelig. Dette er viktig for at elevene skal vite eksakt hva de skal gjøre, og ikke svare feil på grunn av misforståelser og tvedydige spørsmål.

Jeg valgte å la elevene navigere fram og tilbake som de ønsker, og ga tre forsøk. Det er heller ingen begrensninger i tid. Jeg har valgt å gjøre det slik fordi at denne testen skal fungere som en hjelp i innlæringa. Elevene kan trene mer på det de ikke fikk til, for så gå tilbake å ta testen en gang til.

Jeg prøvde å lage et spørsmål der elevene får oppgitt en tekst fra f.eks ukas lekse. Jeg brukte så spørsmålstypene "velg fra liste" der en bokstav i noen av ordene ble tatt bort. Elevene skulle så velge hvilken bokstav som var rett ut fra lista. Elevene må da kunne ordets riktige skrivemåte, men allikevel få hjelp i ordet. Dette gikk ikke fordi det var kun hele ord som kunne markeres, ikke enkeltbokstaver som deler opp ordet.

Det har vært både artig og lærerikt å prøve ut testverktøyet i it´s learning.

Øving 2 - oppgave 1 - Tester i min undervisning

2008-11-11T13:02:00.000-08:00

I dette innlegget skal jeg skrive om hvordan det er mulig å bruke tester i min egen undervisning.

Jeg skal beskrive tre opplegg der jeg drøfter nåsituasjonen, mulige gevinster og hvordan det skal realiseres i praksis.

Siden jeg ikke er i jobb for øyeblikket, tar jeg utgangspunkt i forrige skoleår når jeg skal løse denne oppgaven.

Forrige skoleår underviste jeg alle klasser på ungdomstrinnet og mellomtrinnet i engelsk (17 timer pr uke).

Når jeg nå skisserer tre opplegg der jeg kan bruke digitale tester er det i forhold til dette formålet fra læreplan i engelsk, 8.-10.klasse:

"For å klare oss i en verden der engelsk benyttes i internasjonal, mellommenneskelig kommunikasjon, er det nødvendig å mestre det engelske språket. Dette betyr å utvikle ordforråd og ferdigehter i å bruke språkets lyd-, grammatikk- setnings- og tekstbyggingssystemer" . (Læreplan K06, engelsk 8. - 10.klasse)

Opplegg 1 - Innlæring av gloser/nye ord

Innlæring av nye ord står selvfølgelig sentralt i en språkopplæring. Et godt utviklet ordforråd er viktig for å kunne uttrykke seg både skriftlig og muntlig. Tidligere har jeg hatt gloseprøver til hver lekse, hver uke. Det har vært en motivasjon for elevene til å øve når de vet at de blir testet. Den elevgruppen jeg har hatt har vært veldig opptatt av å få alle rett på disse prøvene. Gevinsten er at elevene lærer seg ordene. Jeg ser at dette opplegget har vært ensformig og rutinepreget. Elevene har lest på glosene på samme måte hver uke ved å bruke gloseboka, holde over og skrive ordet selv og blitt hørt av andre.

Hvordan kan jeg så bruke digitale tester i dette arbeidet?

Man kan bruke spørsmålstypen "finn par". Her får elevene oppgitt både det norske og det engelske ordet. Elevene vil få en hjelp i denne oppgaven, og det kan være en fin måte å starte treningen på.

Flervalgsoppgave er også fin å bruke. Eksempel: Hvordan skrives ordet "fordi" på engelsk, og eleven får fire ulike valg.

Jeg kan også lage tester med spørsmålstypen "flere svar". Her må elevene ta stilling til ord som ligner hverandre i skrivemåte, og må "holde tunga rett i munnen" for å få rett svar.

Med læreboka "Crossroads", som brukes på vår skole, følger det med lydbok på cd. Det går an å legge inn et lydklipp fra lesestykket, med videre et spørsmål om hvordan enkelte ord staves. Her må elevene skrive "fritekst", og trenes i å skrive ordet, men med hjelp fra muntlig uttale.

Disse testene kan være formative, og elevene kan få svaret umiddelbart. Elevene får en pekepinn på hvor de står. Testene kan lages slik at de kan tas flere ganger, og elevene får mulighet til å lese mer på ordene de har vansker med.

Elevene kan også lage tester til hverandre. Dette vil engasjere elevene på en positiv måte. De går gjennom fagstoffet på en aktiv og annen måte enn om de bare skal ta tester selv. Elevene kan også ta andres tester, og få repetert fagstoffet.

En summativ test kan være av typen "fyll ut blank" der de ikke får muligheten til å ta testen mer enn en gang. Da må eleven kunne skrive hele ordet uten hjelp.

Her har jeg presentert mange muligheter å trene inn gloser på, og over tid i undervisninga kan man veksle på å bruke de ulike spørsmålstypene slik at det ikke blir rutine, men variasjon fra gang til gang. Gjennom å bruke disse ulike spørsmålstypene vil det også være større muligheter for å treffe flere elever/tilpasse undervisninga til elevenes ulike behov.

Gevinstene ved denne måten å jobbe på er helt klart mange. Det er motiverende å bruke digitale hjelpemidler i seg selv, variasjon vil skape motivasjon. Eleven kan konkurrere med seg selv, og se forbedringspotensiale. Elevene jobber med ordene på mange forskjellige måter, og vil gjennom slike tester lære seg ordene mer grundig. Alt dette vil gi større faglig læringsutbytte.

Som lærer vil jeg kunne sitte med en "glosebank" til senere bruk.

Dette opplegget har jeg prøvd ut i min test, som er en del av denne modulen.

Opplegg 2 - grammatikk

Tidligere har jeg kjørt grammatikk-innlæringen ganske tradisjonelt, med gjennomgang av regel, skrive i regelboka, samtale og gjøre oppgaver. Læreverkets nettsider har grammatikkoppgaver som elevene liker godt.

Testverktøyet i it´s learning gir mange muligheter til både innlæring og testing av kunnskaper i grammatikk. Nedenfor velger jeg å skissere noen eksempler på hvordan man kan bruke testene til dette formålet.

Bøying av verb - "riktig rekkefølge" -

Elevene får oppgitt verbene i ulike tider og skal så sette dem i riktig rekkefølge etter det lærer oppgir i oppgaveteksten.

Forklare en regel, eller skrive en regel i "åpent svar" -

Lærer skriver et eksempel i oppgaveteksten, så skal elevene forklare eller skrive hvilken regel som gjelder for eksemplet.

I "åpent svar" kan elevene også skrive om en tekst fra en tid til en annen, f.eks skrive i preteritum det læreren har skrevet i presens.

"Velg fra liste"- I oppgaven kan lærer skrive en tekst i f.eks preteritum. Verbene blankes ut, og elevene kan velge mellom de ulike tidene i lista slik at hele teksten kommer i rett tid.

Lese inn en setning, en lest feil og en lest rett - hvilken setning er formulert grammatisk rett?

" Finn par " - egner seg godt til øvinger i samsvarsbøying.

"Klikk-punkt" kan brukes til innlæring av preposisjoner. Eks klikk "between" de to figurene på bildet.

Jeg har her bare nevnt noen eksempler på oppgavetyper, og vært innom en liten del av grammatikk-pensumet. På grunn av oppgavens omgfang velger jeg å ikke skrive mer om dette, fordi det blir noe "oppramsing". Det er riktignok veldig interessant å jobbe slik, og jeg ser at testverktøyet gir store muligheter til å tenke pedagogisk og kreativt. Det er bare fantasi ( og kanskje noe tid) som setter en stopper for hvor mye man kan gjøre ut av det.

I grammatikken vil det også være svært meningsfylt å lage egne tester til hverandre. Elevene må da jobbe med lærestoffet på en annen måte, og reflektere over det. De gjennomgår lærestoffet på en annen måte og læringsutbyttet vil være stort.

Gevinster ved dette opplegget vil være at variasjon gir motivasjon, flere tilnærmingsmåter gir større sjangs for at lærestoffet vil "sitte". Læringsutbyttet blir større. Læreren får enkelt inn elevenes resultater, og kan gi tilbakemeldinger ut i fra dette.

Opplegg 3 - tekstbygging

Den dagen elevene skal opp til eksamen i engelsk, er det i stor grad elevens tekstkompetanse som skal vurderes. Det er derfor viktig å trene mye på dette i hele opplæringsløpet.

For å få en god tekstkompetanse er det blant annet viktig å lese mye, ha et godt ordforråd, kunne grammatikken samt kunne en del om de ulike sjangerene. Man kan bruke tester både som en hjelp i innlæringen og som "prøver" i denne sammenhengen.

Bruk av tekstbindere er en viktig del av den skriftlige kompetansen. Testverktøyet i it´s learning har blant annet "åpent svar". Her kan elevene levere inn tekster i ulike sjangere. De kan variere i lengde og innhold. Det kan være alt fra hele fortellinger til bare en innledning, en avslutning osv.

For å trene på bruk av tekstbindere (which, nevertheless, however osv) kan man bruke "velg fra liste".

"Kortsvar" - Elevene kan få noen nøkkelord, for så å formulere egne setninger.

Oppgaver om setningsoppbygging - f.eks rekkefølge. I hvilken rekkefølge kan man sette ordene for at det blir en meningsbærende og rett setning (f.eks i trening av plassering av verbal og subjekt).

Gevinster med dette opplegget vil være som ved de andre oppleggene; mer motiverte elever og større faglig læringsutbytte. Det gir gode muligheter for vurdering og tilbakemeldinger samt at lærer får en spørsmålsbank som kan brukes ved senere anledninger.

Når testene (i alle oppleggene) brukes underveis i innlæringa bør elevene få flere forsøk, god tid og muligheten til å navigere frem og tilbake. De får da en pekepinn på hvor de står, og får muligheter til å gå tilbake til læreboka å øve/lese mer før de fortsetter testen.

Testene kan og brukes summativt i slutten av en læringsøkt.

...og snøen lar vente på seg

2008-11-11T09:58:00.000-08:00

Siden det ikke er kommet noe snø på toppen ennå, får jeg vise et bilde av Strandåtind tatt fra havet i sommer.

Øving 1 - Pedagogisk bruk av LMS

2008-11-08T10:17:00.000-08:00

Dette blogginnlegget er øving 1 i dette kurset. Jeg skal ta utgangspunkt i et eksisterende undervisningsopplegg hvor en læringsplattform inngår, og planlegge endringer som jeg mener vil tilføre merverdi.

Jeg var 1 mnd i undervisning dette skoleåret før jeg gikk ut i svangerskapspermisjon. Da underviste jeg blant annet ungdomstrinnet (8.-10.kl) i samfunnsfag. Tema var geografi og verdensdelene. Dette er et omfattende tema, men da jeg kun hadde 3-4 uker til disposisjon, valge jeg å fokusere på kartkunnskaper om emnet.

Som beskrevet i tidligere blogginnlegg har ikke vår skole tatt i bruk Fronter, så denne delen blir et tenkt opplegg. Jeg går ut i fra at Fronter har vært brukt til å legge ut noen dokumenter. Disse dokumentene inneholder fagstoff, fordi skolen ikke har bøker til alle på trinnet.

I denne øvingen skriver jeg at jeg vil bruke Fronter som LMS da det er det vi har tilgang til på vår skole. Når jeg kommer med forslag til pedagogisk bruk av LMS tar jeg utgangspunkt i mulighetene som finnes i It`s learning fordi det er det jeg har lært om på dette kurset.

Det tidligere opplegget

Målene for det tidligere opplegget var:

Lese, tolke og bruke papirbaserte kart og kunne bruke karttegn
Lokalisere og dokumentere oversikt over geografiske hovedtrekk i verden og sammenligne ulike land og religioner. (Læreplan for kunnskapsløftet, Samfunnsfag)

Det ble satt av to timer til introduskjon og verdenskartet generelt. Videre jobbet klassen med hver av de 7 verdensdelene, med en time på hver verdensdel. Til slutt var det en time med repetisjon og en to-timers prøve.

Arbeidsmåtene var relativt tradisjonelle med forelesninger, samtale, selvstudium, individuelt arbeid og gruppearbeid. I tillegg til kopierte utdrag fra lærebøker (som var tenkt lagt ut på Fronter) tok elevene i bruk nettsider som caplex, globalis, wikipedia og gruble.net.

Det varierte hva elevene foretrakk. Noen valgte å bruke atlas, mens andre brukte nettstedene som kilder. Mange likte godt gruble.net sin side der de kunne trene på land og hovedsteder.

Prøven var også ganske tradisjonell med spørsmål om land, hovedsteder, store byer, fjellkjeder, landegrenser osv.

For det nye opplegget, der pedagogisk bruk av LMS inngår, kan jeg tenke meg disse endringene:

Nye mål

I tillegg til de gamle målene hentet fra kunnskapsløftet ønsker jeg å tilføye:

Elevene skal kunne diskutere og drøfte tema
Ta i bruk ulike digitale medier for å belyse tema fra flere sider

De nye endringene i bruken av LMS

Jeg vil starte med å presentere mål og hva som skal vurderes for elevene. Dette vil jeg presentere på oppslagstavlen slik at elevene stadig blir minnet på dette. Her kan jeg også etterhvert komme med tidsfrister for oppgaver.

Jeg ser for meg at jeg kunne lagt ut en "før-test" i form av en quiz. Denne testen skal ikke vurderes av lærer, men fungere som en inspirasjon og motivasjon til å ta fatt på emnet. Testen skal gå i bredden på tema, og elevene kan ha muligheten til å ta testen igjen etter avsluttet tema for å se om de fikk høyere skår denne gangen. En quiz, som ikke nødvendigvis assosieres med læring av elevene, kan virke motiverende i seg selv.

På Fronter vil jeg også legge ut lenker til gode nettsteder. Elevene vil kunne bruke den tiden de ønsker på ulike kilder. Dette vil være med på å individualisere undervisninga. Eleven kan velge bort det som blir for vanskelig, og trekke inn det man synes er interessant.

Jeg vil opprette et diskusjonsforum der elevene kan diskutere faglig rundt emnet. Jeg som lærer vil være aktiv her ved å svare på innlegg og stille spørsmål. Dette vil gi et bedre læringsmiljø. Et eksempel på et spørsmål man kan stille innenfor dette tema på et forum er: "Hvilke endringer har skjedd på Europakartet de siste 20 årene, og hva er hovedsaklig årsaken til disse endringene?". Å skrive på forum vil som tilleggsgevinst gjøre elevene flinkere i å uttrykke seg skriftlig.

Jeg vil også kunne stille spørsmål og lage diskusjoner som går på metalæring. Hvordan lære navn på land og hovedsteder. Elevene kan skrive om hva de gjør/hvilke metoder de tar i bruk for å lære seg dette. Da kan andre lever få noen gode tips til sin egen læring. Mitt innlegg kan f.eks være å legge ut denne lenken fra YouTube. Eller kanskje denne lille jenta kan gi litt inspirasjon til ungdomsskoleelever? Det er lurt å ta vare på humoren. Det skaper motivasjon.

Jeg vil lage et eget forum som går på elevenes egne erfaringer og opplevelser. Elevene kan få fortelle hvilke land de har vært i, hva de opplevde i landet og beskrivelse av landene/stedene de har besøkt. Dette kan fort bli litt utenfor det reint faglige, men for mange vil dette virkeliggjøre og billedliggjøre tema. Kanskje noen vil legge ut bilder fra reisen. Dette kan være nyttig for alle, men vil egne seg spesielt godt for elever med lærevansker og de som synes fagstoffet er tungt å fordøye.

Jeg vil legge ut dokumenter med fagstoff som elevene kan lese.

Jeg kan lage tester til hver verdensdel underveis der elevene kan få svarene med en gang. Eksempler kan være å koble land med hovedsteder, byer, elver osv, rangere verdensdelene i rekkefølge etter størrelse, rangere elver og fjell etter størrelse osv. De kan koble flagg med land, land med religion osv.

Dette blir repetisjon, noe som er med på å fremme læring.

Jeg kan også lage en test til slutt der jeg ber elevene vurdere undervisningsopplegget. Jeg kan få gode tilbakemeldinger som jeg kan ta med meg til senere.

Til slutt vil jeg lage en test (som prøve).

Jeg ser for meg at dette opplegget kan gi disse gevinstene

(Jeg presenterer dette i stikkordsform).

Motiverte elever, tilbakemeldinger på opplegget, et opplegg jeg kan ta i bruk siden, flere innfallsvinkler vil treffe flere elever. Vil fange elevenes oppmerksomhet bedre fordi de aller fleste liker å jobbe på data. Kan få med elever som til vanlig er stille gjennom forum. Det er ikke så farlig å være aktiv når man slipper å snakke høyt foran mange andre. Elevene kan få tid til å tenke, og blir ikke presset til å måtte prestere med en gang og spontant. Alt i alt vil dette gi mer og bedre læring for flere elever. Jeg har også nevnt pedagogiske gevinster underveis i opplegget.

Ved å ha tatt i bruk Fronter i dette undervisningsopplegget har jeg variert undervisninga mer. Dette skaper motivasjon og god læring.

Rammefaktorer

2008-11-04T13:31:00.001-08:00

Når man skal drive undervisning med IKT som verktøy for elevene, er det viktig å se på rammefaktorene. Er det knapphet på tilgjengelig utstyr kan det være vanskelig å ta i bruk dette.

Jeg tenkte å skrive litt om antall elever på skolen og dataparken våres.

Kjerringøy Skole er en fådelt 1-10 - skole.

1. - 4.kl = 15 elever

5. - 7.kl = 9 elever

8. - 10.kl = 12 elever.

Forrige skoleår, og en måned av dette skoleåret, har jeg undervist på ungdomstrinnet, og kommer til å rette oppgavene mine mot denne aldersgruppen.

På Kjerringøy Skole er vi godt stilt når det gjelder antall maksiner. Vi har 30 maskiner, hvorav 9 bærbare, fordelt på 36 elever. I to (av tre) klasserom er det lerret og prosjektor, og lærer har også egen pc i klasserommet.

Dette er et godt utgangspunkt for f.eks å bruke Fronter daglig i undervisninga.

Når det gjelder nett-tilgang hjemme, er det ikke alle elevene som har det. Det er derfor ikke like muligheter for alle dersom man skal basere hjemmearbeid på Fronter eller internettet. Skolen kan riktignok tilby elever å benytte skolens utstyr etter skoletid (men dette er ofte elever som bor i utkanten, og er avhengig av skoleskyss).

Kjerringøy

2008-11-04T13:21:00.000-08:00

Dette fjellet, den kjente Strandåtind, kan du se fra de fleste steder på Kjerringøy.

2008-10-24T13:57:00.000-07:00

I mellom fag og arbeid vil jeg vise dere noen bilder av Kjerringøy.

Dette er en vakker plass med fantastisk natur. I utgangspunktet er jeg en ekte østlandsjente, men på tur til å bli nordlending i sjela. Med disse bildene skjønner dere kanskje hvorfor.

Noen tanker om hva som må til

2008-10-24T12:34:00.000-07:00

Jeg har i forkant av dette kurset gjort meg noen tanker om hva som må til ved vår skole for å få Fronter til å bli en naturlig del av undervisninga, og noe som alle tar i bruk.

Vi har alle en velkjent travel hverdag med mange gjøremål, liten tid felles, liten tid hver for seg, dørstokkmila med å komme i gang osv, osv..... Dette er faktisk bare unnskyldninger, men samtidig en realitet.

Dette tror jeg blir viktige elementer:

God opplæring av alle lærerne og etter hvert elevene. Kompetanseheving.

Det må settes av tid til å ta det i bruk, tid til å prøve å feile. Ikke være noe som kommer opp på alt annet i en travel hverdag. Det vil si at skolen/ledelsen må satse på dette og rydde noe plass. Det må være et helhjertet og genuint ønske. En felles motivasjon.

Et ønske om å ta det i bruk hos lærerne. Kanske et ønske om å sette av litt ekstra tid i en periode for å lære seg å bruke verktøyet.

En presentasjon av og opplæring i mulighetene i verktøyet.

En ansvarlig og inspirator som følger opp, kommer med "oppgaver", råd, input osv.

Kanskje man må "tvinges" til å ta det i bruk. Med det mener jeg at det eksempelvis ikke finnes papirvarianter tilgjengelig, og noen pålagte oppgaver.

Må kunne bruke det slik at men ser gevinsten av det.

Det må bli en holdningsendring hos enkelte lærere.

Det er mulig at noen av mine tanker er feil. Det blir spennende å høre andres erfaringer om bruken. Man har mye å lære av hverandre.

Erfaringer og utfordringer med LMS på vår skole

2008-10-24T12:20:00.000-07:00

Jeg spurte en lærer ved vår skole om hvilke erfaring hun gjorde seg etter dette året:

Ikke alle elevene hadde tilgang på internett, og man måtte da ha et opplegg på papir i tillegg. Da mister man gevinsten i form av tidsbesparelse, det blir heller dobbelt arbeid.

Ikke alle elevene leverte oppgavene på Fronter.

Noen elever tror de er "mester" på data, men det viser seg at det begrenser seg til bruk av spill, nedlasting av musikk osv. Når det kom til bruk at data i skole og læring var det ikke så interessant lenger.

Det var ikke et felles "løft" for alle lærerne, kun noen tok det i bruk.

Varierende kompetanse hos lærerne. Ikke alle ønsket å ta Fronter i bruk.

LMS, fronter, på vår skole

2008-10-24T11:39:00.000-07:00

Før jeg skal begi meg ut på oppgavene i dette kurset vil jeg beskrive hvordan vår skole, Kjerringøy Skole, bruker/ikke bruker LMS. Dette vil jeg gjøre fordi det vil ligge noe til grunn for besvarelsene og mitt arbeid med lærestoffet i dette kurset.

Jeg har blant annet som mål med dette kurset å få hele skolen til å ta i bruk Fronter i undervisninga. Ikke bare til å legge ut informasjon som f.eks ukeplan, men en mer pedagogisk bruk i undervisninga. Jeg ønsker at mine kolleger skal se nytteverdi i dette verktøyet, i første omgang for elevene, men også for seg selv.

Fronter har vært i bruk i Bodø Kommune i lengre tid, men det ble første gang introdusert på vår skole for ca 6 år siden. Da hadde alle lærerne et lite to-timerskurs som gikk på det helt elementære som f.eks pålogging, hvordan legge ut et dokument osv. Flere av oss synes dette så bra ut, noen klødde seg i huet og noen til og med ristet på det. Dette er vel ikke et uvanlig utgangspunkt når noe nytt blir introdusert.

Etter dette kurset var det et par av lærerne som prøvde ut noen få av mulighetene i Fronter. Det ble med det, og Fronter ble mer eller mindre glemt og gjemt i noen år. Helt inntil vi fikk en lærer i et årsvikariat for to år siden. Han hadde gode IKT-kunnskaper, og børstet støv av fronter hos oss. Dette året ble fronter tatt i bruk til disse formålene: legge ut ukeplan, dokumenter med oppgaver til elevene, elevene kunne levere oppgaver og lenker i fag. Det ble tatt i bruk i bare noen fag (avhengig av lærer) på noen trinn. Det ble altså ikke satset på dette for skolen i sin helhet, noe halvhjertet, men et godt forsøk på å ta det i bruk.

Etter dette året sluttet denne læreren, og siden har Fronter ikke vært i bruk.

Da kan man spørre seg: Hva skal til for å få dette læringsverktøyet intergrert i vår hverdag. Jeg håper å komme fram til noen ideer rundt dette i løpet av dette kurset, og iverksette dem når jeg er tilbake i undervisning igjen.

Jeg har nå "utlevert" skolen vår noe, men tror det er viktig skal jeg oppnå målet med at alle skal ta i bruk Fronter i det daglige.

I neste innlegg vil jeg skrive litt om hvilke utfordringer vi møtte det året Fronter var i bruk.

Denne bloggen

2008-10-02T04:49:00.000-07:00

Denne bloggen er opprettet for å brukes i faget "læringssystemer, pedagogikk, teknologi og innholdsproduksjon" som jeg tar denne høsten ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Formålet med akuratt denne bloggen er å trene på å blogge, noe jeg har vært lite borti til nå.

Jeg ønsker å gjøre dette så konkret som mulig, og med det øye å finne ut hvordan jeg kan ta dette i bruk i egen undervisning.

Jeg vet at mange av elevene sitter meg gode kunnskaper på dette området, så det vil nok være en god og motiverende innfallsvinkel for undervisning.