I bruk igjen

Jeg blåser igjen liv i bloggen, og skal denne gangen bruke den til etterutdaning, IKT i fag, ved Høgskolen i Bodø.

Krav til et ideelt verktøy

Her skal jeg skrive litt om hvilke krav min skole vil stille til et testverktøy.

Dette er ikke diskutert med mine kolleger, men er mitt eget syn på hva jeg synes vil være viktig på vår skole.

Det finnes mange testverktøy "på markedet". De mest brukte LMS´sene i norsk skole har integrert testverktøy, men det finnes også mange enkeltstående programmer, f.eks Hot Potatoes og Exam Proffessor. Både de integrerte og de enkeltstående kan begge være godt egnet å bruke i undervisningssammenheng, og kanskje kan en variasjon være lurt? Men jeg tror at det i det lengre løp kan være flere fordeler med å bruke testverktøyene som er integrert i LMSéne. 

For eksempel er både Fronter og It´s learning sine testverktøy gode når det gjelder mulighet for å gi tilbakemeldinger samt føre statistikk. Eksempelvis kan man gi elevene manuell tilbakemelding på besvarelsen, i tillegg til at det også kan være automatisk retting. Automatisk retting bør kunne gi både karakter og prosent rett. Begge disse mulighetene synes jeg er viktig. Gode tilbakemeldinger er viktig for at elevene skal kunne utvikle sine kunnskaper, og dermed føre til videre læring. Det er også viktig å vite hva man får til, og hvor man evt må "trå til" litt ekstra. Dette gjøres best ved manuell retting. 

Ved at læreren får ulike statistikker i etterkant, kan han/hun analysere testen, for så å forbedre den. Var noen spørsmål for vanskelig, noen for lett osv..

Det er også bra med mulighet for at eleven får umiddelbar tilbakemelding, og med mulighet for at læreren kan legge inn kommentarer som f.eks: "les mer på side 34 i boka for å lære mer om dette". Da vil testene fungere godt i en formativ vurdering. 

Webbasterte quiz som ikke nødvendigvis er ment for å bruke i læringsinstitusjoner mangler ofte mulighet for å analysere resultatene, lage statistikker osv. 

Disse testverktøyene inneholder også for det meste lukkede spørsmål. 

Videre synes jeg det er viktig at det er tilgang til flere spørsmålstyper. På dette er eksempelvis It´s learning svært god, med hele ti ulike spørsmålstyper. Dette gir større muligheter både til å variere spørsmålene og teste på flere nivå på Blooms taksonomi for læring. Variasjon gir dessuten også motivasjon. Det også viktig at spørsmålstypene gir mulighet for å gi både åpne og lukkede spørsmål.

Når det gjelder spørsmålene synes jeg det er viktig å ha mulighet til å benytte stimuli som f.eks bilder og video. 

Videre lister jeg opp en del generelle innstillinger for testen som jeg synes er viktig:

• randomisering (tilfeldig trekk av spørsmål)
  
• mulighet for å begrense tiden på testen 
  

 Punktene over gjør det bl.a lettere å forhindre juks.

• åpningstid for testen
  
• begrenset antall forsøk
  
• begrense varigheten
• et visst antall dager mellom hvert forsøk

Disse punktene er fine å kunne ta i bruk, alt ettersom hva som er formålet med testen.

Det bør være mulighet for å forhåndsvise testen og redigere spørsmål slik at testen kan forbedres.

Brukervennlighet for både den som skal lage og den som skal ta testen er viktig. Dersom man må bruke veldig lang til på å forstå eller at det er et uoversiktlig program, vil mange lettere kunne legge det bort, og teskelen for å ta det i bruk være større.

Mulighet for å bygge opp en spørsmålspool er en viktig funksjon. Man kan da dele spørsmål med andre kollegaer, hente spørsmlå fra tidligere og ikke finne opp kruttet på nytt hver eneste gang. På sikt vil dette være tidsbesparende. Skal man få en god spørsmålspool er det viktig at man kan eksportere og importere spørsmål. I en spørsmålspool bør man kunne katogorisere spørsmålene. Det blir da mer oversiktlig og lettere å finne frem i etterkant.

Et stykke ned på lista kommer layout. Dette er nødvendigvis ikke så viktig, men på den andre siden er layout og design viktig i dagens samfunn. Godt design kan gi god brukervennlighet og motivajson. Her er et eksempel på et testverktøy med (etter min smak) god layout/design. 

http://www.examprofessor.com

Øving 2 - Pedagogisk bruk av automatiserte tester

I denne oppgaven skal jeg utforske funksjonaliteten i et testverktøy.

Gjennom mine to kurs på HiST synes jeg selv at jeg er blitt godt kjent med test-verktøyet i It´s learning. Jeg liker dette godt på mange måter, og kunne gjerne skrevet om dette. Men nå har det seg slik at Bodø Kommune bruker Fronter som LMS, og det er på tide å sette seg inn i dette test-verktøyet (har ikke brukt det før). Det er tross alt dette jeg skal bruke når jeg skal tilbake i arbeid fra høsten av.

Jeg ønsker også å bli kjent med flere testverktøy (utenfor LMSéne). Det er noe jeg skal bruke denne siste halvdelen av kurset til.  

Test-verktøyet i Fronter finner man i mappen arkiv, men kan også legges som en egen knapp til venstre, i menyen. 

Innstillinger for en prøve:

En tom nyopprettet prøve ser slik ut:

Start med å sette de generelle innstillingene: 

Gi testen en tittel og en beskrivelse.

Det finnes videre muligheter til å lage en "åpningstid" for prøven. 

Man kan velge om prøven skal rettes automatisk eller manuelt. 

Valget anonym kan være relevant dersom prøven for eksempel benyttes som en evaluering/undersøkelse.

Når man skal sette innstillingene for gjennomføring av testen gjøres dette under fanen gjennomføring. Her kan man velge om man vil vise autonummerering av spørsmålene, vise spørsmål i tilfeldig rekkefølge eller ikke, begrense varigheten på prøven og definere antall tillatte forsøk og om det skal gå en visst antall dager mellom hvert forsøk. Er prøven tidsbegrenset kan elevene følge med på gjenværende tid av prøven, man kan også legge inn en advarsel om at tiden snart er ute, og at prøven vil bli lagret.

Du kan avgjøre om prøven skal tas flere ganger eller om kun ett forsøk er tillatt.

Spørsmålstyper:

Man lager spørsmålene ved å klikke på "nytt spørsmål" til venstre i bildet.

I Fronter finnes disse mulighetene:

• Tekstfelt - et lite tekstfelt for korte svar 
• Tekstvindu - tekstvindu som får rullefelter etterhvert som tesktmengden øker 
• Radioknapper - (bare et svar per spørsmål, lukket spørsmål)
  
• Avkrysningsbokser 
  
• Nedtreksfelt - (bare et svar per spørsmål)

De to første spørsmålstypene er såkalte åpne spørsmål der elevene må svare med egne ord. Disse må rettes manuelt. De tre siste er lukkede spørsmål, og elevene må velge svar ut fra på forhånd definerte svaralternativer. Disse spørsmålene rettes automatisk. De tre siste er varianter av den samme måten å løse en oppgave på. Fronter har altså dessverre få spørsmålstyper å velge mellom. 

Man kan også lage en matrise der man grupperer spørsmål som har de samme svaralternativene.

Man angir svaralternativene sammen med eventuelle poeng.

Man kan også legge til flere svaralternativ.

Elevene kan gi tilbakemelding på hvert enkelt spørsmål (må krysse av for å tillate dette). Dette er en veldig flott mulighet der elevene kan få vist mer kunnskap enn akkurat det som det spørres etter. 

Tilbakemelding/statistikk:

Når det gjelder tilbakemelding til elevene kan de få automatisk tilbakemelding etter avsluttet prøve, og det finnes muligheter for å vise: rette svar, maksimum og minimum poeng, besvarelse med poengverdi og poengsum, testresultatet i prosent og vise pop-up melding. Du kan bestemme om elevene skal få se rette svar eller ikke.  Tilbakemelding kan også vises i porteføljen.

Her (under fanen statistikk, generelt) finner man en oversikt over besvarelsene sammen med resultatene. Man kan klikke på den enkelte elev for å se detaljene samt gi eventuelle tilbakemeldinger.

Svarene vises som under, og lærer kan legge til kommentar til svarene, og til hele besvarelsen.

Fronter har en egen spørsmålsbank. Dette er en database for spørsmål og oppgaver som kan hentes inn i prøver. Spørsmålene knyttes til kategorier (eks kald krig, 2.verdenskrig, 1.verdenskrig osv), og kan for eksempel legges i et samarbeidsrom for lærere. Slik vil man på sikt kunne bygge opp en betydelig spørsmålsbank. Man kan hente ut spørsmål og benytte i egne prøver. 

Redigere en prøve:

Man har mulighet for å redigere et spørsmål. Dette gjør man ved å enten klikke på spørsmålet i navigeringsvinduet til venstre, i forhåndsvisning eller i liste.

Forhåndsvise en prøve:

Det er mulig å forhåndsvise prøven. Denne muligheten er viktig nettopp for å kvalitetssikre den, og evt gå tilbake å gjøre endringer dersom man oppdager noe som burde vært anderledes.

Det kan se slik ut: 

Prøven må tilslutt aktiveres for at elever kan ta den.

Etter at prøven er besvart kan man ikke endre spørsmålstypene. Besvarelsene må i så fall slettes for å endre prøven.

Læringsmål:

Dersom en prøve skal benyttes i forbindelse med mappevurdering, kan den knyttes til læringsmål (dette forutsetter at læringsmålene er tilgjengelige i rommet).

Avansert bruk: 

Fronter legger til rette for utveksling av spørsmål og prøver mellom ulike rom.  Dette muliggjør en raskere oppbyging av egen spørsmålspool, og en mer avansert bruk av testverktøyet. Testen lages som en XML-fil. Man velger spørsmål fra listevisning, så eksporter. Den som skal ha spørsmålene til import, kan for eksempel få dem sendt via E-post. Man må først opprette en ny, tom prøve før det er klart for import. 

Øving med grafikk og matematiske uttrykk:

Det finnes en mulighet for å implementere en likningseditor i Fronter, men dette er et tilleggsprodukt. Man kan da skrive matematiske uttrykk, likninger og grafer.

Brukervennlighet

Jeg synes det var enkelt og greit å bruke testverktøyet Fronter, men skulle gjerne hatt tilgang til flere spørsmålstyper for å variere testen mer, og dermed gjøre den mer motiverende for elevene. 

Fronter har laget flere e-læringskurs som viser hvordan man bruker test-vektøyet. Her er et eksempel: How to create a test

Nytt kurs ved Høgskolen i Sør Trøndelag

Jeg er godt i gang med mitt andre kurs/studie ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Denne gangen tar jeg kurset "Pedagogisk bruk av automatiserte tester". Kurset har to obligatoriske innleveringer, og øving 2 kunne leveres som bl.a en blogg. Dette var en fin mulighet til å blåse liv i bloggen min igjen.

Refleksjon over modul 4, og hele kurset.

Igjen en svært lærerik modul, og jeg har lært mye.  Denne gangen savnet jeg mer fagstoff, spesielt for å løse oppgave 3. Jeg synes den teoretiske og praktiske delen ikke var så nært knyttet opp til hverandre som ved de tre første modulene.

Det ser ut som at mange har valgt å ikke gjøre modul 4. Dette førte til at man hadde få å diskutere og rådføre seg med. Gjennom de tre første modulene var dette en god kilde til læring. 

Jg synes det skulle være obligatorisk å gjøre alle øvingene, selv om kravet er å bestå 3 av 4 øvinger.

Jeg skulle ønske litt snarere tilbakemelding på øvingene. Tilbakemeldinger gir en pekepinn på hva man evt kan endre på eller fortsette med til arbeidet med neste øving. 

Det frister til gjentagelse å ta et nettstudie innenfor dette feltet. En engasjert faglærer og engasjerte medstudenter gjorde studiet svært interessant.

Takk for meg!

Øving 4 - oppgave 3 - videoproduksjon

Denne øvingen ble vanskeligere å løse enn jeg hadde trodd på forhånd. Jeg var på tur til å gi opp da Ann Kristin tilbudte seg å hjelpe til. Noen få tips gjorde at jeg kom meg i gang igjen, og til slutt fikk et resultat. Tusen takk for det.

I denne oppgaven skulle jeg lage en videoproduksjon over hvordan man kan bruke et program. 

Jeg valgte å lage en video av web 2.0 -tjenesten delicious. 

Videoen er laget i Viewlet Builder. Jeg lastet ned en gratis demoversjon på engelsk.

Hvilke erfaringer kan jeg knytte til videobasert materiale:

Uten forhåndskunnskaper og erfaringer med et slikt verktøy, trenger man lang tid for å sette seg inn i programmet og bruken. Jeg savnet noe mer veiledning/fagstoff om dette. 

Jeg ser absolutt fordelen med å kunne bruke slike guider/forklaringer  i undervisningssammenheng. De andre guidene som er lagt ut på pedtek-wikien er eksempler på gode og instruerende videoer som kan brukes i skoleverket, både overfor elever og lærere.

Hvilke fordeler/bruk kan jeg se av dette i undervisning:

Dersom lærer er fortrolig med bruk av programmet kan det være nyttig i egen undervisning. Som f.eks IKT-veileder på en skole, kan man lage guider for de andre lærerene. Man kan også lage guider til elevene. Et godt eksempel er bruk av excel for å løse ulike matteoppgaver. 

Som sagt brukte jeg veldig lang tid på denne oppgaven, og sette meg inn i programmet. I oppgaven er det estimert 2-4 timer på denne oppgaven. Da vil jeg si at det er en forutsetning at man kan bruke programmet først. Jeg er helt enig med Ann Kristin om at storyboard vil være nyttig i slike produksjoner.

Dette er min første videoproduksjon, og det finnes absolutt forbedringspotensiale. Jeg ser mye jeg kunne tenke meg å endre på i guiden min.

Men det er en start, og det har vært svært interessant å lære dette. Jeg vil nok komme til å lage noen videoproduksjoner til bruk i min undervisning etter dette. 

Jeg har registrert meg som medlem av Wikien, og lastet opp en presentasjon der i tillegg til videoen jeg har laget.

Her kan du se guiden.

Øving 4 - oppgave 2 - Slide Share

For omtrent ett år tilbake laget jeg en Power Point-presentasjon om samisk musikk for mellomtrinnet. Jeg har gjort noen få endringer, blant annet laget lenker til YouTube. Jeg har valgt å legge ut denne presentasjonen på slideshare. Jeg mener den kan være en ressurs for andre lærere som underviser i musikk eller om samiske tema generelt. Den kan brukes på ungdomstrinnet så vel som mellomtrinnet. Da jeg laget presentasjonen skrev jeg mye på notatsidene som jeg brukte da det ble presentert for elevene. Jeg mener dette kunne vært nyttig informasjon som kanskje burde være tilgjengelig for evt andre ukjente som skal bruke denne presentasjonen. Notater er tankene bak hovedpunktene, og utfyllende stoff, og en presentasjon som f.eks støtte i undervisning kan bli ufullstendig eller misoppfattet uten disse utfyllende opplysningene. 

Jeg brukte mange kvelder på å bli kjent med slideshare. Mitt umiddelbare inntrykk er at et var litt rotete og noe vanskelig å finne frem. Presentasjonene er sortert etter kategorier som f.eks finans, utdanning, helse, bilder og mote. Da jeg søkte på typiske norske skole-emner fikk jeg få eller ingen treff.  Man må sikkert bruke god tid på å bli kjent, og lete fram til gode presentasjoner som egner seg i undervisningssammenheng. 

Jeg synes det er variert kvalitet på presentasjonene.

Det skulle vært mulig å bare søke i de norske presentasjonene. (En slik samling kunne f.eks vært lagt ut på skolenettet.no, og ville blitt deling på nivå 2). 

Med slideshare kan du blant annet:

- se og laste ned andres presentasjoner

- laste opp egne presentasjoner og dele med andre, enten "public" eller "private"

- legge presentasjoner inn i blogger, nettsider eller wikier

- gi kommentarer på andres presentasjoner

Jeg ser nytten av å kunne få inspirasjon fra andres presentasjoner, både i innhold og bruk av Power Point. Er man heldig, treffer man helt og kan bruke hele presentasjonen.

Jeg var innom mange gode presentasjoner, og fikk bl.a noen ideer til hvordan man kan presentere et stoff. Jeg vil tro at lærere i videregående skole kan finne en del fler egnede presentasjoner enn lærere i grunnskolen.

Power Point presentasjoner vises som regel punktvis, og det er skaperens sine tanker og notater som skal fylle ut punktene. Dette kan være en svakhet ved å bruke andres produksjoner,  når en selv ikke står bak innholdet. Skulle det vært mulighet for å vise notatsidene også?

Det var enkelt å legge ut en presentasjon. Jeg måtte opprette en bruker konto, så var det bare å klikke på Download, og finne filen. Det tok en liten stund før den viste seg på siden. Den viste seg på "my slidespace" med tittel samisk musikk. Søkte jeg derimot på dette, kom ikke presentasjonen opp.

Lenken til min presentasjon på slideshare finner du her. 

Samisk Musikk

View SlideShare presentation or Upload your own.

Det er en fantastisk mulighet å kunne vise presentasjonen rett i bloggen. I øving 3 er blogg mye omtalt og eksemplifisert som et godt pedagogisk hjelpemiddel, og at da elevene eller lærer kan hente relevante presentasjoner inn i blogginlegget vil være svært nyttig. Man slipper å gå videre til slideshare for å se presentasjonen, dvs at det er større sansynlighet for at presentasjonen blir sett når den står i blogginnlegget. 

Slide Share kan brukes i undervisningssituasjonen ved at både lærere og elever kan hente fagstoff og inspirasjon. Det kan også brukes andre veien ved at elevene legger ut og deler sine arbeider med andre.

Det var mange flotte presentasjoner under kategorien "photos". Flere av presentasjonene jeg så kunne f.eks brukes som utgangspunkt og inspirasjon til filosofiske og etiske diskusjoner, eller til tekstoppgaver. En slik bruk kan være aktuell på alle trinn. For å gi et eksempel var det mange flotte presentasjoner om vennskap, noe som også ofte er et tema for tekstskriving i grunnskolen. Her kunne f.eks lærer vise noen ulike presentasjoner i en blogg, som elevene bruker til inspirasjon for en kortere eller lengre tekst. Bruker man blogg til dette formålet, kan også andre elever kommentere, og tekstskaperen kan vidreutvikle teksten sin. 

Ann-kristin Steinsvik påpeker i sin blogg den fordelen at man som foredragsholder/lærer slipper å tenke på og ta med seg presentasjonen sin på minnepenn/cd/pc. Den kan rett og slett vises rett fra nett. Dette er jo genialt, og jeg så ikke den muligheten før jeg leste hennes blogg. Et godt tips.