I oppgave 1 skisserte jeg tre opplegg på hvordan man kan bruke tester i engelskundervisninga. Jeg ønsket videre å lage en test der jeg fikk prøve ut hvilke muligheter som finnes i testverktøyet til innlæringen av engelske gloser.
Hensikten med testen
Testen skal vise ulike måter å øve inn engelske gloser på. Jeg ønsket å bruke flest mulig av spørsmålstypene. Jeg tok i bruk 9 av de 10 spørsmålstypene. Gjennom det har man også størst mulighet til å treffe flest elever i en undervisningssituasjon. Jeg har ikke laget testen (i nivå) for mine medstudenter på dette kurset, men jeg har prøvd å se for meg hva som kan egne seg i min undervisning av ungdomsskoleelever.
Spørsmålene
I Spørsmål 1 skal elevene finne hvilke engelske ord som betyr det samme som det norske. Denne spørsmålstypen er en relativt enkel måte å øve glosene på da både det norske og det engelske ordet oppgis. Hvis elevene kan noen av ordene, kan de gjette på resten, ha flaks, og få full score selv om de ikke kan ordet. Det er også en fin spørsmålstype å ha tidlig i innlæringa fordi den ikke krever at eleven skal kunne den helt korrekte skrivemåten.
I spørsmål 2 får elevene en flervalgsoppgave. Her blir elevene testet om de vet riktig plassering av bokstavene i ordet. Dette kan være en god spørsmålstype på ord der det er lett å blande og endre plassering på bokstavene.
I spørsmål 3, som er et enten/eller-spørsmål, må eleven kunne betydningen av ordet. Her er det ikke fokus på stavingen av ordet.
Spørsmål 4 er en oppgave der elevene skal finne tre ord som skrives likt, men har ulik betydning. Distraktørene er ord som ligner i skrivemåte, men har en bokstav som er ulik. Her kan det forekomme forvekslinger. På denne oppgaven har jeg lagt inn tilbakemelding på hva de "gale" ordene betyr, og hvordan de staves.
Spørsmål 5 er en kortsvarsoppgave. Elevene skal oversette et ord fra norsk til engelsk. Ordet kan skrives på flere måter, og jeg har lagt inn to ord til som nøkkelord.
I spørsmål 6 skal elevene klikke på bildet for tre engelske ord. Dette er en god variasjon. Elevene må vite hva ordet betyr for å klare oppgaven (man kan selvfølgelig ha flaks og gjette riktig også). Det er en svakhet med denne oppgaven. Jeg har laget tre felter i oppgaven som gir rett svar, men ordene er så ulike at jeg tok sjansen på den allikevel. Det lureste vil være å bare merke av for ett ord.
Spørsmål 7 er en "fyll ut blank", som blir en digital versjon av den "gode gamle" puggingen. Det at den er digital, vil gjøre det mer motiverende. Her ser jeg i etterkant at mine valg av ord kunne vært bedre. Flere av ordene kan oversettes med andre ord også, mens fasiten godtar bare ett. Dette oppdaget jeg ikke før noen hade tatt testen, og da var det for sent å rette opp.
I spørsmål 8 skal elevene finne det norske ordet for et engelsk ord som leses opp. Her trenger ikke eleven vite stavemåten, men kunne uttalen for å få rett. Dette er også en god hjelp for de som ikke husker uttalen fra det ble gjennomgått på skolen. Den muntlige delen av glosetreninga er ofte noe som blir glemt, men den er vel så viktig. Denne delen øver altså den muntlige kompetansen.
I spørsmål 9 skal elevene sette boksene i riktig rekkefølge. Både det norske og det engelske ordet er oppgitt. Det å plassere dem i riktig rekkefølge viser om elevene vet hva ordet betyr eller ikke.
I spørsmål 10 skal elevene vise at de forstår innholdet i ordet, og sette det inn i en sammenheng. Her må elevene anvende kunnskapen de har lært.
Med alle disse spørsmålstypene, vil en over tid ha god variasjon i innlæringa av gloser. En vil også komme veldig grundig gjennom fagstoffet.
Jeg mener kvalitetsnivået på spørsmålene er godt med tanke på hva som er hensikten med en slik test. Jeg har fått en tilbakemelding på en svakhet i spørsmål 7. Dette tar jeg med meg til neste gang jeg skal lage en test.
Disse testene kan brukes både formativt og summativt. Bruker du testene formativt, vil dette være en meget god variasjon i innlæringa av nye ord. Gloser har tidligere vært veldig rutinepreget og mye pugging. Mange elever kommer til kort her, og vil nyte veldig godt av variasjonen om mulighetene i de digitale testene. Jeg vil si at dette er en god måte å tilpasse undervisninga på. I denne testen får elevene umiddelbar tilbakemelding, noe som gjøre testen formativ.
Hvilke forkunnskaper som kreves
Det kreves engelsk-kunnskaper på ungdomsskolenivå for å kunne ta testen. I en undervisningssituasjon kan man ha elever på dette alderstrinnet som ikke har dette kunnskapsnivået, men spørsmålstypene er allikevel svært nyttig for disse elevene. Man kan bruke enklere ord.
Jeg vil tro at denne testen er relativt enkel for de fleste av mine medstudenter som tar denne testen
Utformingsfasen
Jeg lærte at det er viktig å formulere spørsmålene klart og tydelig. Dette er viktig for at elevene skal vite eksakt hva de skal gjøre, og ikke svare feil på grunn av misforståelser og tvedydige spørsmål.
Jeg valgte å la elevene navigere fram og tilbake som de ønsker, og ga tre forsøk. Det er heller ingen begrensninger i tid. Jeg har valgt å gjøre det slik fordi at denne testen skal fungere som en hjelp i innlæringa. Elevene kan trene mer på det de ikke fikk til, for så gå tilbake å ta testen en gang til.
Jeg prøvde å lage et spørsmål der elevene får oppgitt en tekst fra f.eks ukas lekse. Jeg brukte så spørsmålstypene "velg fra liste" der en bokstav i noen av ordene ble tatt bort. Elevene skulle så velge hvilken bokstav som var rett ut fra lista. Elevene må da kunne ordets riktige skrivemåte, men allikevel få hjelp i ordet. Dette gikk ikke fordi det var kun hele ord som kunne markeres, ikke enkeltbokstaver som deler opp ordet.
Det har vært både artig og lærerikt å prøve ut testverktøyet i it´s learning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar